Idrettslaget Sparta/Bragerøen ble stiftet 12.06.1919, og er et idrettslag fra østre Drammen og ytre Lier. 
Klubben er en sammenslåing av IF Sparta og Bragerøens Ballklubb, og kalles på folkemunne «SpaBra». Tidligere drev klubben også med bandy i tillegg til fotball.

I dag er SpaBra en idrettsklubb for alle barn fra 5 til 12 år og har sitt nedslagsfelt primært i skolekresten til Høvik Skole. Treninger foregår på Lier Stadion og Brakerøyabanen. I 2012 gikk klubben sammen med Liungen og stiftet Stoppen SK for å sikre bredde og lag i ungdomsfotballen. Dette betyr at våre spillere går over til Stoppen SK når de kommer til 11´er fotball fra 13år og oppover.

Klubben ble stiftet på Lierstranda 12.06.1919 av Finn Becker, Edvin Edvardsen, Alfred Gran, Johan Johnsen, Hans Stenseth, Juel Stokke og Bjarne Svendsen. I årene før den formelle stiftelsen hadde idrettsinteresserte ungdommer som drev med boksing, vært samlet under navnet kameratklubben. På stiftelsesmøtet ble man enige om at dette var et upassende navn for en klubb, som også skulle starte med fotball-lag som følge av økende interesse for fotball i området. Det ble derfor bestemt å døpe klubben til Njord. Dette ble klubbens navn frem til 1922 da klubben søkte om opptak i Norges Fotballforbund for å kunne delta i organisert spill.

Søknaden om medlemskap i NFF ble problematisk. De ble ytret flere protester fra fotballkretsen fordi det visstnok ikke var behov for flere klubber i området, og det ble foreslått at medlemmene heller kunne slutte seg til eksisterende klubber i nærheten. Protestene førte ikke frem og høsten 1922 fikk klubben sin søknad godkjent, men bare for å møte nye hindringer. Det viste seg nemlig at det allerede eksisterte en klubb som het Njord som også hadde drakter som var brune. Løsningen ble, etter pålegg fra fotballforbundet, å endre navn og farger. Etter en avstemming ble navnene Sparta og Olymp kandidatene. Det var Sparta som med klar margin ble det som vant. De nye draktene var grønne og hvite vertikale striper og hvite bukser.

Baneproblematikk
Den første tiden etter stiftelsen hadde ikke Sparta egen hjemmebane, og treningene måtte finne sted på en liten løkke ved Drammensfjorden. Etter evaluering av flere aktuelle områder kjøpte klubben et landområde på Søndre Huseby gård. Etter dugnadsinnsatss sto klubbhuset og grusbane ferdig i mai 1920. Under krigen sluttet Sparta opp om idrettsstreiken, og okkupasjonsmakten pløyde derfor opp hele banen med påskudd om at det skulle dyrkes poteter der. Etter krigen sto Sparta derfor ovenfor en omfattende gjennoppbyggings arbeide. Høsten 1947 ble banen gjenåpnet, da med gressdekke, og aktiviteten i klubben blomstret etter de mange årene med idrettsstreik.

I begynnelsen av 1960-årene ble klubben kjent med NSB sine planer om utbygging av jernbanen, noe som ville skape komplikasjoner for anlegget. Et nytt dobbeltspor mellom Brakerøya og Asker var planlagt tvers over banen. Det ble fattet vedtak om ekspropriasjon av Spartabanen i 1962, og etter dette fulgte både en lang kamp for erstatning og en jakt på egnet tomt for en ny bane. Erstatningssaken med NSB trakk ut og endte til slutt i Høyesterett. Her ble det inngått forlik og i 1970, åtte år etter ekspropriasjonen, mottok Sparta det endelige sluttoppgjøret på 516.925 kroner og 49 øre. Pengene fra oppgjøret ble gitt i lån til Lier Kommune mot at de ble med på å anlegge ny bane. Etter 10 år uten hjemmearena for fotballen, så kunne Såarta endelig ta i bruk det nye Lier Stadion på Stoppen i 1972.

Meritter
Spartas fremste meritter skriver seg fra bandysporten, der klubben hadde Brakerøyabanen som hjemmebane. En arena de delte med nabo og rival Bragerøen. I 1935 ble Sparta tilsluttet Norges Bandyforbund og den lokale bandykretsen. Sparta debuterte i kresserien i 1935/1936-sesongen, vant umiddelbart og spilte seg dermed opp i 2.divisjon. I sesongen 1937/1938 fikk Sparta sitt gjennombrudd som bandyklubb. De vant sin 2-divisjonsavdeling og etter seire i kvalifiseringskamper mot B.14 og Moss var de klare for spill i 1. divisjon. Plassen i den øverste divisjonen ble sikret greit, og ved krigsutbruddet i 1940 ble Sparta regnet blandt landets beste lag. Da man startet opp igjen med bandy etter frigjøringen, beholdt Sparta posisjonen blendt de bedre norske klubbene.

I 1947/1948-sesongen kom de til semifinalen i NM, men tapte der 4-2 mot Frigg.Dette kvalifiserte imidlertid Sparta til deltagelse i den svensk-norske serien som var en årlig turnering mellom de beste norske klubbene og utvalgte svenske lag.Turneringen eksisterte i perioden mellom 1937 og 1940, samt mellom 1946 og 1950. Sparta klarte seg nokså godt mot de presumptivt bedre svenske klubbeme, og oppnådde hederlige ettmålstap i begge kampene med svensk motstand.

Jubelsesongen 1691/1962
Sesongen 1961/1962 står igjen som den sterkeste i Sparta sin historie. De vant en meget jevn og spennende avdeling i 1.divisjon der ledelsen hele tiden vekslet. Sparta sin mulighet for avdelingsseier og finalespill var avhengig av seier borte mot Sarpsborg i siste runde. Sarpsborg åpnet kampen best og tok ledelsen. Sparta utlignet imidlertid kort tid etter på straffeslag, og festet til slutt et grep om kampen.  Til pause hadde de sikret seg en 3-1-ledelse, og da sluttsignalet gikk var det klart at kampen hadde endt med 4-2-seier til Sparta. Dermed var laget klare for NM-finale.

Finalen ble spilt 16. februar 1962 på Marienlyst Stadion i Drammen, og Strømsgodset var motstander. Finalen ble en stor begivenhet. Lierstrandens musikkorps og Strømsgodset musikkorps ledet an hvert sitt opptog med supportere, NRK TV overførte finalen direkte og tilskuertallet var på hele 3.145. Dette er det største antallet tilskuere på en NM-finale i bandy noensinne. Dessverre for Sparta, så endte kampen med 4-0-sier til Strømsgodset. Det var den da 16år gamle Steinar Pettersen som skåret alle målene til Strømsgodset. Verdens Gang beskrev Sparta sin innsats på denne måten:

Sparta skuffet nok sine tilhengere denne gang. Det ble aldri den rette «susen» over det. Vi la spesielt merke til at de vanlige hurtige vingene, Jarle Johannesen og Ivar Magnussen alltid gjorde feil ved å trekke inn på banen i angrepene slik at Strømsgodsets forsvar med letthet kunne stoppe dem. Spartas forse er jo å kjøre angrepene helt ute på sidene – og så slå til. Svein Bårdsen kjempet det han kunne – men kom til kort alene. Det indre forsvar var ikke som i tidligere kamper i år – det oppsto mange vanskeligheter for Nils Karlsen i goalen – som tok en masse skudd – men som også hadde sine for dristige fremstøt ute i feltet.

VG – Februar 1962.

Etter finale sesongen maktet ikke Sparta å opprettholde posisjonen blant landets aller ypperste lag. I 1965 rykket de ned fra 1. divisjon, og forble stort sett der frem til sammenslåingen med Bragerøen i 1983, riktignok med en gjesteopptreden i toppserien i 1969/1970-sesongen. I 1983 tok Sparta for øvrig sølv i NM i gutteklassen, etter finaletap mot Stabæk.

Bragerøens Ballklubb
Klubben ble stiftet 4. september 1936 av Ivar Christensen, Reidar Eriksen, Tor Eriksen, Olaf Hansen, Reidar Hansen, Thorleif Jensrud, Birger Korneliussen og Reidar Nilsen.
Det var alle del av en guttegjeng som hadde tilhold på ei løkkee på Brakerøya. Gjengen erget seg over at det fantes klubber på alle kanter av byen, men ingen i deres nærmiljø. Dessuten var de så mange at det trengtes organisering. Bragerøens Ballklubb ble dermed etablert med Olaf Hansen som første leder. Samme år som den ble stiftet fikk klubben invilget opptak i Norges Fotballforbund, og kunne dermed delta i organisert seriespill på den nybygde Brakerøyabanen. I 1938 ble Bragerøen også tatt opp i Norges Bandyforbund. Fra starten var fotball og bandy de stærste og viktigste idrettene i klubben. I tillegg kunne BBK i perioder også tilby skisport og håndball til sine medlemmer. BBK ble raskt en svært populær institusjon på Brakerøya og klubben ble en samlingsarena for innbyggerne i området, både for aktive utøvere og tilhengere utenfor klubben. På 1950-tallet hadde BBK omtrent 380 medlemmer, noe som tyder på stabil og god oppslutning rundt foreningen.

Klubbhus
Allerede fra de første årene i klubben sin historie ble det en prioritert oppgave for styret å skadde et klubbhus for sine medlemmer. Gleden var derfor stor da den såkalte «Badstua» sto ferdig etter flere år med arbeid. Det ble fra og med 1955 også lagt konkrete planer om et nytt og større fullverdig klubbhus hvor medlemsmassen kunne samles. Prosjektet måtte imidlertid skrinlegges grunnet en konflikt med den nye motorveien (E18) som skulle bygges og som ville innskrenke klubbens eiendom.

I forbindelse med veibyggingen måtte «Badstua» i 1973 bøte med livet, etter å ha vært medlemmenes samlingsplass i mange år. Etter mye kjemping mot vegvesenet fikk klubben til slutt tildelt et gammelt forfallent bolighus som foreløpig erstatning. Huset var i meget dårlig forfatning og mangler grunnleggende fasiliteter for å kunne fungere som klubbhus. Blandt annet manglet det badstue, som hadde vært en populær samlingsplass i det gamle bygget, samt garderober. Dører og vinduer var slått inn, og uteliggere benyttet mer eller mindre huset fritt som tilholdssted. Dette førte blant annet til en rekke tyverier og hærverk på foreningens eiendeler.

I tiden som fulgte var det mye frem og tilbake mellom de tre partene BBK, Drammen- og Lier Kommune. De klarte ikke komme til enighet om hvor klubbben kunne bygge. I tillegg protesterte enkelte av naboene som ikke ønsket oppføring av flere bygninger i området. Totalt måtte saken behandles tre ganger i bygningsrådet etter naboklager og protester om alt fra «lysdemping» til at hagene i nærheten ville bli brukt som «avtrede for trengende». Protestene førte ikke fram, og det ble tilslutt gitt klarsignal til bygging fra både Drammen og Lier kommune. I 1978 stod det nye klubbhuset ferdig på Brakerøya etter et år med iherdig dugnadsinnsats. Fra planleggingen startet til bygget stod ferdig gikk det hele 23 år, og det ble derfor en storslagen markering da klubbhuset endelig var klart til bruk. I løpet av byggeperioden la medlemmene i foreningen ned over 4.000 dugnadstimer, en innsats som for øvrig ble verdsatt til rundt 200.000 kroner. Den totale kostnaden for bygningen ble 1,3 – 1,4 millioner kroner.

Meritter
Av idrettsgrenene Bragerøen deltok i, var det bandy den hevdet seg best i. Så tidlig som i 1940, kun 2 år etter at klubben ble tatt opp i bandyforbundet, debuterte klubben i 1. divisjon. Fream til sammenslåingen med IF Sparta til Sparta/Bragerøen i 1983 var klubben i flere perioder i bandyens øverste divisjon. Spesielt tidlig på 1970-tallet gjorde laget store framskritt. Både i sesongene 1971/1972 og 1972/1973 ble Bragerøen nummer seks i 1. divisjon.

BBK deltok i NM i fotball for første gang i 1938. I 1940 spilte klubben seg sågar til andre runde, etter å ha slått tønsberg Turn 3-1 i første runde. I andre runde ble imidlertid Lisleby for sterke og vant 5-4 etter ekstraomganger. I hele tterkrigstiden spilte Bragerøen for det meste et stykke nedover i divisjonssystemet. Klubbens ski- og håndballgrupper gjorde seg sjeldent bemerket utover som breddeaktivitet.

«Grensetvisten»
Forholdet mellom Bragerøens Ballklubb og IF Sparta var til tider preget av sterk rivalisering, og oppgjøret mellom de to naboene ble ofte omtalt som «Grensetvisten» i lokalpressen. Ogte ble det rapportert om hensynsløst hardt spill og kampledere som hadde sin fulle hyre med å bevare en akseptabel grad av ro og orden på banen. Faktisk var kampene ofte så fysiske og  opphetede at sportsjournalistene omtalte de få spillerne som ikke spilte i overkant hardt. I et avisutklipp fra 1940-tallet som den loakel Sprintserien nevnte sportsjournalisten at høyrehalden til BBK gjennomførte en «sympatisk god kamp i det eller alt for hårde spill». Ved siden av rapporter om mangel på finspill, vanskelige baneforhold og tette jevne kamper kommer det tydelig fram at «Grensetvisten» alltid trakk mange tilskuere. At flere hundre mennesker møtte opp for å se bataljen var ikke uvanlig kost.

Det geografiske skillet mellom de to klubbene gikk like ved Brakerøyabanen, nærmere bestemt ved den gamle jernbaneundergangen, der man i dag finner påkjøringsbrua til E18 i retning mot Oslo. Braberøyas nedlsagsfelt strakte seg fra brua mot Drammen sentrum, men Sparta rekrutterte fra og med brua utover Lierstranda.

Til tross for rivaliseringen flørtet likevel klubbene om sammenslåing på midten av 1950-tallet, men dette sørget medlemmer av Bragerøen for å forhindre. Begge klubbstyrene var enige om en sammenslåing i 1954, og forutsetningene for samarbeid var klarlagt. Spartas feneralforsamling ga sitt samtykke mens Bragerøen valgte å tkke nei. Trolig fordi det var en uenighet om valg av klubbens navn. Visstnok skal det ha vært stor motstand blandt de eldre medlemmene i klubben mot å gi avkall på sitt eget navn, siden et premiss for sammenslåing var å bruke kun «Sparta».

Sammenslåingen
På grunn av rasering av bomiljøene på Lierstranda og Brakerøya som følge av trafikk utbygging, vanskeligheter med å fylle tillitsverv og problemer med å skaffe penger til driften av foreningene, valgte de to tidligere rivalene å slå seg sammen høsten 1983. Spesielt det å skaffe personer til verv i klubbene, hadde begynt å bli problematisk. Mest merkbart var det i aldersbestemte klasser, mens det var noe enklere på seniornivå. Siden begge klubbene var i samme situasjon, og slet med de samme utfordringene, kom forslaget om sammenslåing nærmest naturlig. Året før, i 1982, hadde de to klibbenes bandy avdelinger vært i kontakt angående felles satsing i 1982/1983-sesongen. Dette lot seg ikke gjennomføre, men signalet og iniativet som hadde blitt sendt ut ble oppfattet i begge foreningene. Tilnærmingene som bandyavdelingene hadde gjort førte til at klubbene blåste liv i ideen om full sammenslåing. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg med tre representanter fra hver klubb. Fra Bragerøen møtte Olav Hoff Aronsen Bnørre Hallingstad og Trond Ihle Hansen. Fra Sparta møtte Roar Andersen, Svein Ove Olsen og Johan Stenbro Etter fire møter hadde arbeidsutvalget blitt enige, og det ble utarbeidet forslag med betingelser for sammenslåing.

Formålet med sammenslåingen var ikke kun å sørge for å opprettholde aktiviteten som breddeklubb, men også er klart ønske om å styrke det sportslige tilbudet på seniornivå. I tillegg til at klubben skulle kunne stille med lag i samtlige klasser både i fotball og bandy. Sparta hadde på denne tiden fotballag i 6. divisjon og bandylag i 3. divisjon. BBK hadde fotballag i 7.divisjon, og bandylag i 3. divisjon. Resultatet etter sammenslåingen ble da en klubb som kunne konkurrere i 6. divisjon i fotball og 2. divisjon i bandy.

I tillegg til en større samlet medlemsmasse ville den nye klubben få solide økonomiske muskler. Bragerøen hadde sine aktiva plassert i det nye klubbhuset ved Brakerøyabanen, og hadde lite gjeld. Sparta på sin side hadde sine oppsparte midler i statutt bundne fond i bank. På bakgrunn av dette ble det av arbeidsutvalget utredet at det ville lønne eg å nedbetale Bragerøens lån på klubbhuset. Slik ville den nye klubben både være gjeldfri og ha betydelige ressurser til disposisjon. I tillegg ville også Sparta-medlemmenes høyt prioriterte ønske om å få sitt eget klubbhus gå i oppfyllelse. Etter at anlegget med tilhørende klubbhus på Husebysletta forsvant, hadde foreningen sårt savnet en egen samlingsplass.

På grunn av navnestriden fra 1954 var det hele tiden bred enighet om at navnet på den nye foreningen skulle være IL Sparta/Bragerøen. Ved sammenslåingen ble det også vedtatt helt nye klubbfarger. Spartas grønt og hvitt, og Bragerøens gult og blått ble erstattet med lyseblå trøyer, røde bukser og blå strømper.

24. oktober 1983 ble det avholdt ekstraordinære generalforsamlinger i begge klubbene der man stemte for eller mot forslaget. Et stort flertall i både Bragerøen og Sparta gikk inn for full sammenslåing, og resultatet ble en stor klubb med over 600 medlemmer, der man tilbød aktiviteter innen bandy, fotball og langrenn. Før sammenslåingen hadde for øvrig BBK 252 medlemmer, mens Sparta hadde 361 medlemmer.

Med dette så fikk Sparta/Bragerøen upåklagelige bane fasiliteter for nåde fotball og bandy. Brakerøyabanen ble fast hjemmebane for bandyavdelingen, siden grusbanen egnet seg best til islegging og hadde godkjent strekklysanlegg. Lier Stadion ble hjemmebane for fotballavdelingen. Her fantes det på den tiden tre gressbaner, grusbane, tennisbaner og garderobebygg.

Årene etter sammenslåingen
Den første tiden etter sammenslåingen var det stor entusiasme og pågang i klubben. Mange ville ta i et tak og alle delene av klubben fikk fremgang. Sparta/Bragerøen kunne stille lag i alle klasser, både forball og bandy, og man fikk startet opp igjen en skigruppe. Imidlertid dalte aktivitetsnivået utover 1980-tallet errer som entusiasmen i kjølevannet av sammenslåingen avtok. I jubileumsberetningen som bel gitt ut til 75-årsjubileet i 1994, så heter det at «Vi måtte som ny klubb falle et stykke ned før vi igjen begynte å jobbe strukturert og få ledere som igjen var interesser i å ta i et tak igjen.»

Etter sammenslåingen har Sparta/Bragerøen en seson på øverste nivå i bandy, i 1985/1986. Siste halvdel av 1990-tallet hevdet også laget seg bra, med flere gode plasseringer i den nest øverste divisjonen, og i 1999 tok et samarbeidslag mellom Spa/Bra og Drammen Ballklubb NM-sølv i smågutteklassen. Etter et par mange år på starten av 2000-tallet valgte imidlertid seniorlaget å trekke seg fra serien før 2001/2002-sesongen, og gikk inn i Drammen Bandy. Sparta/Bragerøen ligger på 15-plass i norsk bandys maratontabell.

Fotball aktiviteten holdt seg på et mer stabilt nivå. Klubben var for det meste trygt plassert i 5. eller 6. divisjon hele 1980 og 1990-tallet. Og man stilte med aldersbestemte lag i de fleste årsklasser.

Oppsving i fotballgruppa
Seniorlaget i fotball gjennomgikk store utskiftninger foran 2007-sesongen, noe som umiddelbart ga gode resultater i form av tre opprykk på 4 år. Laget rykket opp fra 6. divisjon i 2007, fra 5. divisjon i 2008 og fra 4. divisjon i 2010. Så høyt i seriesystemet hadde ingen deler av klubben vært siden dagens seriesystem nble innført i 1963. Toppscorere disse sesongene var Kent Hermansen (24 mål i 2007), John-Erik Loe Olsen (22 mål i 2008), Svein Espen Sørstad (11 mål i 2009) og Alexander Valo (19 mål i 2010).

Nedslagsfelt
Sparta7Bragerøen sitt nedslagsfelt er forholdsvis uvanlig. Selv om klubben ikke er epesielt stor bydelsklubb, så har den tilhold i to kommuner. Både i Lier og Drammen. Drammens bebyggelse strekker seg utover kommunegrensen, og dette har som følge at beboere fra begge sider av grensen naturlig sogner til klubbens hjemmeområder. Brakerøyabanen ligger i Lier, men eies og driftes av Drammen Kommune.

Historisk sett så har klubbens nedslagsfelt vært Brakerøya, Toppenhaug, Strøtvet. Lierstranda, Gullaug, Nøste, Stoppen og øvrige områder som tilhører skolekretsene i nærområdet.

Anlegg
Sparta/Bragerøen disponerer to ulike anlegg. Fotballgruppa holder til på Lier Stadion som eies og driftes av Lier kommune, mens bandyavdelingen har tilholdssted på Brakerøyabanen som ligger ved grensen mot Drammen Kommune. Siden SpaBra ikke har bandy i dag, så benyttes også Brakerøyabanen til fotball.

Lier Stadion:

Lier Stadion fikk sin første gressbane i 1970, mens klubbhuset stod ferdig i 1980. Stadion ble til etter iherdig pågang fra Sparta, da klubben tidlig på 1960-tallet mistet sin egen hjemmebane på Huseby på grunn av jernbaneutbygging. Området på Lier Stadion består i dg av to gressbaner, to kunstgressbaner og et klubbhus med garderobeanlegg.

Kunstgressbanen ble vedtatt anlagt i 2007, men det viste seg da banen skulle tas i bruk i 2009 at byggearbeidene var dårlig utført. Banen kunne derfor ikke godkjennes. Det var uenighet mellom byggherre, firmaet som hadde gjort grunnarbeidet og leverandøren av kunstgresset om hvem som hadde skylden for dette. Saken lot seg ikke løse og ble tatt til retten. I 2009 ble det inngått forlik i saken, og de tre firmaene som var ansvarlige for leggingen tok på seg å utbedre feilene uten omkostninger for kommunen eller Sparta/Bragerøen.

 

 

Brakerøyabanen:
Banen går også under navnet «Bakgår´n». Denne stod ferdig i 1936, og ble bygget av ungdom på nødsarbeid organisert av Drammen Kommune.

Dekket på banen var opprinnelig oppsop fra koks, men siden ble dekket skiftet ut med rødgrus. I 2015 fikk banen kunstgressdekke, som islegges vinterstid. Klubbhuset på Brakerøya ble bygget i 1977 av daværende Brakerøens Ballklubb. Etter sammenslåingen i 1983 ble gjelden på klubbhuset nedbetalt med Spartas midler. Brakerøyabanen ble for øvrig flyttet 50 meter sidelengs da motorveien (E18) skar langs med banen på begynnelsen av 1970-tallet. I nyere tid har klubben igjen fått innskrenket sin eiendom som en følge av utvidelse av motorveibrua og omleggingen av avkjøringen fra motorveien mot Brakerøya.

Sparta/Bragerøen i dag
I dag har Sparta/Bragerøen kun aktive utøvere i fotball, og organiserer lag fra aldersgruppen 6 år og opp til 13 år. Klubben har om lag 350 medlemmer. Fotballavdelingens oppsving de senere årene har fått ringvirkninger i form av større aktivitet og flere lag i de aldersbestemte klasser. Blandt annet stilte klubben i 2011 juniorlag for første gangen på mange år. I 2011*sesongen stilte klubben med 27 fortballag, mens den per dag dato ikke har lag i bandy.

Seniorlaget debuterte i 2011 i 3. divisjon, og laget lå stort sett hele sesongen trygt over nedrykksstreken. Laget endte til slutt på 10-plass, dem poeng over nedrykk. Men laget var samtidig også kun 5 poeng unna 5. plass. Toppscorer ble Morten Hagen med 14 mpl. I 2012 endte Sparta/Bragerøen på 12-plass som egentlig skulle bety nedrykk. Siden Skeid rykket ned fra 2. divisjon, kunne imidlertid ikke Skeid 2 bli værende i 3. divisjon . Det ble derfor frigjort en plass i divisjonen. Spa/Bra tok flest poeng av nedrykkslagene i de tolv 3.divisjonsavdelingene, og berget på den måten plassen. Edvinas Blazys scoret 12 mål og ble toppscorer.

I 2013 samlet klubbens fotballmedlemmer fra det året de fyller 13 år (fra oppstarten av 11er forball) med Liungen Idrettsforening i en samarbeidsklubb som fikk navnet Stoppen Sportsklubb. Bakgrunnen for denne sammenslåingen var å stille lag i alle årsklasser.

Mange av klubbens etablerte spillere gav seg etter 2012-sesongen. Det var derfor ungt mannskap som fikk ansvar for Stoppens første sesong i 3.divisjon. Sesongen ble dessverre sportslig sett en stor nedtur for den ferske klubben og klubben rukket ned til 4. divisjon, med god margin.

Kjente medlemmer

• Odd Arild Amundsen
• Ronny Deila
• Antonio Delgado
• David Eriksen
• Børre Hallingstad
• Egil Olsen
• Kjell Hovland Olsen
• Thorodd Presberg
• Inge Thun

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Sparta/Brager%C3%B8en